To harer

De fire figurspillerne i denne produksjonen var Julian Strøm, Birgit Strøm, Tor Hodneland og Sigrid Søyland Hagen. Det er ikke kjent hvilke rolle de spilte og heller ikke navnet på teaterfigurene.

På ett foto er to harer avbildet, på et annet foto ser vi Birgit Strøm spille en hare og Julian  Strøm en hund. På det tredje fotoet er det Julian Strøm som spiller en hund. 

Kilder: Riksteatret.

Helgesen, Anne M.(2003): Animasjonen - Figurteatrets velsigfnelse og forbannelse. Norsk figurteaterhistorie. Dr. Art-avhandling i teatervitenskap, Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo.  

Giver: Riksteatret.

Transportert 27.4. 2021. 

De to harene var begge hanskefigurer med hode formet i plastellina og deretter støpt med biter av avispapir el. bomullsgas og lim. Hodene ble delt  for å kunne fjerne plastellinaen og deretter limt sammen igjen og malt. For ører, poter og kropp ble det brukt et materiale som var mykt og 'loddent'. Underdrakten tilpasset figurspillerens hånd må også nevnes, selv om den ikke er synlig for tilskuer, men dessto viktigere for figurspiller.

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto. 

Konstruksjonen og teknikken er som for hanskefigurer flest. Figuren må være lett i vekt og tilpasset figurspillerens hånd for å kunne gi figurene senisk liv. Hanskefigurene kjennetegnes ved en vitalitet som følge av hånden og fingrenes direkte bevegelser og ekspressivitet. Jo mer bevegelighet i hånden, dessto større uttrykksfull figur, som igjen krever presise bevegelser. 

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto. 

Ifølge Anne M. Helgesen var manus egentlig fra Sentraldukketeatret i Moskva (populært kalt Obraztsov-teatret) som skulle tjene som modell for de mange  dukketeatrene som ble etablert på 1950-tallet i den tidligere Sovjetunionen.  Sentraldukketeatret i Praha skulle også oppføre dette stykket med antropomorfe dyreskikkelser og en oppbyggelig moral. (2003:347).