Nils og Blåmann

Både Nils og Blåmann ble spilt av Birgit Strøm. I tillegg til Birgit medvirket også hennes søster Elisabeth Strøm-Henriksen og, far til døtrene, Julian Strøm. De har delt rollene mellom seg, og ofte går teaterfigurer fra hånd til hånd da det som regel er mangel på hender i figurteatret.  

Morten er den andre figuren som er registrert under denne produksjonen.  Han ble sannsynligvis spilt av Julian Strøm. 

Kilder: Riksteatret. Helgesen, Anne M.(2003): Animasjonen - Figurteatrets velsigfnelse og forbannelse. Norsk figurteaterhistorie. Dr. Art-avhandling i teatervitenskap, Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo.

Giver: Riksteatret.

Transportert 26.4. 2021.

Nils og Blåmann var hanskefigurer. Begge hodene var formet i plastellina og deretter støpt med avispapir/alt. bomullsgas og lim. Dette var før isoporens tid. De tørkede hodene ble delt i to for å fjerne plastellinaen og limt sammen igjen. Det er mulig hodene ble sparklet og pusset, men sikkert ble de malt. Nils hadde store hender, en hvit skjorte og en bukselignende drakt. Blåmann hadde horn og to lange forlabber. I pannen og under haken hadde den hvit pels.  Ellers er drakten laget av et litt loddent materiale. Underdrakten som var tilpasset figurspillerens hånd, hører også med. 

Anne M. Helgesen skriver at "Fotografier viser at Willie Norderås hanskefigurer hadde likhetstrekk med Jane Mykles stil, materialer og figurmakerteknikk."(2003:340).

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto.

Konstruksjonen og teknikken er som hanskefigurer flest. Den må være lett i vekt og tilpasset figurspillerens hånd for å kunne gi figurene senisk liv. Hanskefigurene kjennetegnes ved en vitalitet som følge av hånden og fingrenes direkte bevegelser og ekspressivitet. Jo mer bevegelighet i hånden, dessto større uttrykksfull figur, vel og merke når bevegelsene er presise. 

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto. 

Denne produksjonen var Birgit Strøms (Julian Strøms datter) første inntreden på dukketeaterscenen og det var hva Anne M. Helgesen kaller et lykketreff. "Nils var den første figuren som ble tildelt den sjarmerende og smårampete guttestemmen hun skapte, en stemme som skulle gjøre Birgit Strøm landskjent." (2004:341)

I et intervju med Birgit Strøm uttaler hun følgende: "Jeg husker jeg lå i senga mi og øvde på replikkene i Nils og Blåmann, og jeg forsøkte å finne ut hvordan Nils skulle snakke, og plutselig kom det ut en guttestemme. Jeg ble overrasket. Jeg visste ikke at jeg hadde den. Det ble viktig å kunne lokalisere den og å kunne hente den fram når det trengtes. Det var mange ting som skulle oppdages for første gang, selv om jeg hadde sett andre utføre det. Bevegelsesmønster, rytme og tempo var også viktige elementer som jeg måtte få inn i spillet. Øvelse og bevisstgjøring i forbindelse med bevegelsene og uttrykkene som skulle til for å skape liv og dybde i spillet, var viktig. Det er i pausene magien ligger. Det er der publikum opplever at dukkene får liv." (2004:341). 

Birgit Strøm hadde oppholdt seg i Praha fra 1852-53 hvor hun fikk oppleve og erfare et meget dynamisk figurteatermiljø med flere faste figurteaterscener og etablering av verdens første høgere utdanning i figurteater ved Teaterfakultetet, etablert i 1952.