Den siste gjest
Den siste gjest (1975) var en teaterproduksjon av Suttungteatret. Den siste gjest var basert på et skuespill av Hans E. Kinck med samme tittel. Teksten ble iscenesatt i sin helhet. Produksjonen ble spilt på Tangen Samfunnshus.
Regissør var Svein Gundersen.
Torleif Kippersund spilte Pietro Aretino.
Informasjon
(Objekt ID 37679)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 19. okt. 1975 |
| Produsert av | Suttungteatret |
| Basert på | Den siste gjest av Hans E. Kinck |
| Publikum | Voksne |
| Språk | Norsk |
| Emneord | Teater, Drama |
| Spilleperiode | 19. okt. 1975 |
| Spilletid | 7 timer |
KILDE:
Høie, Karen, Epost; 26.09.2017
Høie, Karen, Epost; 04.05.2020
| Navn | Rolle |
|---|---|
| Hans E. Kinck | – Dramatiker |
| Ingeborg Refling Hagen | – Kunstnerisk leder |
| Svein Gundersen (teater) | – Regi |
| Ingrid Book | – Scenografi |
| Hans Petter Høie | – Scenografi |
| Petter Mohn | – Scenografi |
| Sigrid Salen | – Kostyme |
| Grethe Schei | – Kostyme |
| Svein Gundersen (teater) | – Lyd |
| Svein Gundersen (teater) | – Lys |
| Richard Sydness | – Skuespiller (En prest, for Bernardo Tasso) |
| Frøydis Alvær | – Skuespiller (Lucietta) |
| Yngve Birkeland | – Skuespiller (En såret adelsmann / Gondolmann) |
| Ingrid Book | – Skuespiller (Den gamle doge i Venedig / En dominikaner munk, legatens sekretær) |
| Inger Gautestad | – Skuespiller (Tjener / 2. enke / En prelat) |
| Gudmund Groven | – Skuespiller (Bernardo Tasso / En bonde) |
| Svein Gundersen (teater) | – Skuespiller (Tizian) |
| Svein Hellesøy | – Skuespiller (Francesho Marcolini, boktrykker) |
| Hans Petter Høie | – Skuespiller (2.tjener) |
| Else Marie Høie | – Skuespiller (Hjelpegutten / Francesha sangerinne) |
| Karen Høie | – Skuespiller (Don Diego di Mendozza, for Karl V, Tyskland / Stella di Castiglia) |
| Lene Høigaard | – Skuespiller (Harowell, for Henrik VIII, England / En adelsmann) |
| Åse Kathrine Johnsen | – Skuespiller (Luigi fra Pesaro) |
| Ingebjørg Johnsen | – Skuespiller (Pandolfini, for Cosimo i Firenze / En bondens datter / En adelsmann) |
| Anne Jorunn Kydland | – Skuespiller (Besøkes tjener) |
| Frode Kayser | – Skuespiller (Perina Riccias forlovede / 1. dikter) |
| Inga- Live Kippersund | – Skuespiller (Fattigbarn fra Venedig) |
| Torleif Kippersund | – Skuespiller (Pietro Aretino) |
| Hilde Kveim | – Skuespiller (Biskopen av Lavour, for Frans I, Frankrike / Nonnen) |
| Beate Lind | – Skuespiller (Perina Riccias mor / Luna di Castiglia) |
| Kristin Lyhmann | – Skuespiller (Marietta dall'Oro) |
| Maria Louise Michaelsen | – Skuespiller (Fattigbarn fra Venedig) |
| Hilda Johanne Michaelsen | – Skuespiller (Fattigbarn fra Venedig) |
| Ingrid Elise Michaelsen | – Skuespiller (Perina Riccia) |
| Petter Mohn | – Skuespiller (Antonio Francesho Doni, dominikanermunk) |
| Anne Nordstrand | – Skuespiller (Tyrkeren / En gondolmann) |
| Vidar Olaussen | – Skuespiller (1. tjener) |
| Ingunn Olsen | – Skuespiller (Girolamo, en avsindig lærd, Francos bror) |
| Sigrun Rafter | – Skuespiller (Giovanni Carlo Affaetati, kjøpmann) |
| Sigrid Salen | – Skuespiller (En omvakende skjøge) |
| Marit Sauge | – Skuespiller (En annen av Arentinos tjenere / gondolmenn / besøkes tjener) |
| Kirsten Sauge | – Skuespiller (Salernofyrstens sendebud / Tjener / Franceshamor / Besøkes tjener) |
| Grethe Schei | – Skuespiller (1. enke / Besøkes tjener) |
| Valborg Sirnes | – Skuespiller (Lægen Elias) |
| Beate Smith | – Skuespiller (Fattigbarn fra Venedig) |
| Anniken Smith | – Skuespiller (Fattigbarn fra Venedig) |
| Elisabeth Smith | – Skuespiller (Angela) |
| Karin Sveen | – Skuespiller (Verten / Sole di Castiglia) |
| Per Anders Øien | – Skuespiller (Niccolo Franco, sektetær hos Aretino) |
| Oddny-Margit Aakre | – Skuespiller |
| Beate Lind | – Rekvisitter |
| Ingrid Book | – Sufflør |
| Anne Jorunn Kydland | – Sufflør |
| Per Anders Øien | – Sufflør |
| Aslaug Groven Michaelsen | – Annet (Innledning) |
| 7. mar. 1976 – Tangen Samfunnshus | Forestilling |
| 15. feb. 1976 – Tangen Samfunnshus | Forestilling |
| 23. nov. 1975 – Tangen Samfunnshus | Forestilling |
| 2. nov. 1975 – Tangen Samfunnshus | Forestilling |
| 19. okt. 1975 – Tangen Samfunnshus | Premiere |
Dagbladet mandag 3. november 1975.
Norges dristigste teater. Av Edvard Beyer.
Det dristigste teatret i Norge, Suttungteatret på Tangen, kan i år feire et tiårsjubileum: Det var i 1965 det kom i fastere former. Og siden den gang har det - ledet av Ingeborg Refling Hagen og en flokk talentfulle unge ildsjeler rundt henne - ført fram det ene dramatiske storverket etter det andre av dem som de profesjonelle teatrene sjelden eller aldri har våget seg i kast med. Særlig gjelder det Wergeland og Kinck - Wergelands farser, Kincks Driftekaren, PaaRindalslægret og flere andre. En ypperlig oppførelse av Wergelands tragedie Barnemordersken i fjor overbeviste om at dette verket ikke bare er rikt på wergelandsk lyrikk - det har ingen benektet - men at det også er et levende drama med store sceniske muligheter.
I år spiller Suttungteatret Den siste gjest, et av Kincks største og mektigste dramatiske diktverk. Det hadde premiere søndag 19. oktober og blir også oppført 2. og 23. november. ... Den siste gjest er et overdådig og mangebunnet skuespill. ... Alle disse lagene i diktverket lykkes det Suttungteatret å få fram i levende scenisk virkelighet. Det skyldes at alle skuespillerne kjenner verket ut og inn, det skyldes også en klok og sikker regi, men aller mest skyldes det et fantastisk spill i hovedrollen av Torleif Kippersund. ... Jeg fornærmer ikke noen ved å tro at Kippersund fyller den rollen bedre enn noen annen nålevende norsk skuespiller ville makte. ... Men Kippersund får god hjelp av dem som spiller andre, viktige roller ... Ikke minst imponerer massescenene. De vitner om stor sans for scenevirkning hos instruktøren, og vilje hos alle skuespillerne til å underordne seg helheten i forestillingen.
Arbeiderbladet 12. november 1975.
Kinck-suksess på Tangen Suttungteater. Av Olav Dalgard.
... At han som kreerte hovudrolla ikkje bare heldt ut, men viste dramatisk stigende kraft og intensitet heilt ut i femte akt da handlinga toppar seg opp i det barokke slutt-klimaks, var så imponerande at ein bare måtte gje seg over og slå fast at her har norsk teater fått einskodespelar av det store format, og den mest intense innlevingsevne. ... Sjølsagt var ikkjeKippersund aleine om å lage suksessen. Han hadde sikkert hatt ein god rettleiar i instruktøren Svein Gundersen ... som klart synte at han rådde med både dei store ensemblescenane og deimeir lyriske stille stunder i denne mangslungne tragi-komedien.