Lisabettas Brødre

KILDER:

Wikipedia, no.wikipedia.org, 29.02.2012, http://no.wikipedia.org/wiki/Suttungteatret 

E-post fra Karen Høie, 26.09.2017.

E-post, Karen Høie, 11.04.2020

LISABETTAS BRØDRE

Hamar Arbeiderblad 15. november 1967.

Suttungteatret har verdenspremiere. Ingeborg Refling Hagen gir oss Kinck. 

Av Harald Berg.

... Suttungteatrets oppsetting er helt profesjonell. Svein Hellesøys sceneutstyr har sikker tidskoloritt, kostymene eier velgjørende farvespill ved Kjersti Leinaas, Turid Lysell og Kristin Mahle. Eivind Grovens musikk intensiverer stemningen, og sangene ved Dagne Groven Myhren  har den rette balladetone. 
Kjell Larsson er usvikelig ekte med sin Landolfo, mens Kinck nærmest har karikert hans brødre, og med hensikt. Larssons ansikt er som en tragisk maske fra det greske drama, forvridd i sin kvidefulle anger. Torleif Kippersunds Rinaldo er flott og feiende, også innholdsløs etter oppskriften. Han synger godt, men ytet nok sitt beste ved den utmerkete instruksjon. Sandro formelig stinker av fyll og raver omkring, men selv i sin  fornedrede tilstand viser Svein Hellesøy at han har vært noe en gang. Ive Skalmerud ... som Ghismindavirker noe fjern i første akt, for så fra annen akt å stige stadig i utforming av skikkelsen, og hennes ekstase til slutt virker som Isoldes Liebestod hos Wagner. Dagne Groven Myhren er tresk og hevnlysten som urtekvinnen, men man kan skjønne at hun har vært attråverdig en gang. Kristin Lyhmann lager en tiltrekkende flokse, som spiller på sitt utvetydige blikk, sin skjelmske replikk og sine kvinnelige attributter. Gudmund Groven spiller sine roller med mannlig bravur, Erna Høybjør fyller sin rolle med både Den grønnkledde og Anitra, og Wiggo Farberg er troverdig og imbesil tjener. ...

Annen akts åpningsbilde var imponerende i sin plastiske balanse og raffinerte lys- og skyggevirkning, nesten Rembrandtsk. Aslaug Groven Michaelsens innledninger til aktene hadde en aktuell snert, og var inspirerende og inspirerte.