Tittel Filtype Publiseringsdato Last ned
Anmeldelse i Klassekampen av Janne Kjellberg av Oslo Internasjonale Teaterfestival 1990 pdf 3. sep. 1990 Last ned

Når vi døde våkner

Når vi døde våkner (1990) var en teaterproduksjon av Rogaland Teater. Når vi døde våkner var basert på et skuespill av Henrik Ibsen med samme tittel. Produksjonen ble spilt på Intimscenen.

Regissør var Kai Johnsen.

Kjetil Egge spilte Arnold Rubeck.

Mette Arnstad spilte Irene

Når vi døde våkner ble også spilt på Oslo Internasjonale Teaterfestival på Black Box Lille Scene.

Informasjon

(Objekt ID 31463)
Objekttype Produksjon
Premiere 28. apr. 1990
Produsert av Rogaland Teater
Basert på Når vi døde våkner av Henrik Ibsen
Publikum Voksne
Antall hendelser 26
Språk Norsk
Emneord Teater, Drama
Spilleperiode 28. apr. 1990  
Spilletid 1t 15 min
Les mer

KILDER:

Rogaland Teaters repertoaroversikt. Giver: Rogaland Teater, 24.01.2018

De norske teatres forening: På norske scener. Sesongen 1989/90. Oslo 1990

Elsa Kvammes privatarkiv. Giver: Elsa Kvamme. 03.11.2008

Medvirkende (11)
Navn Rolle
Henrik Ibsen – Dramatiker
Kai Johnsen – Regi
Kai Johnsen – Dramaturg
Kari Gravklev – Scenografi
Kari Gravklev – Kostymedesign
Kai Johnsen – Lysdesign
Reid Rossnes – Lysdesign
Mette Arnstad – Skuespiller (Irene)
Ketil Egge – Skuespiller (Arnold Rubek)
Eindride Eidsvold – Skuespiller (Godseier Ulfheim)
Anneke von der Lippe – Skuespiller (Maja Rubek)
Spilleplan
2. sep. 1990 kl. 14:00 – Lille scene (Vika), Black Box teater, Black Box teater Forestilling
2. sep. 1990 kl. 18:00 – Lille scene (Vika), Black Box teater, Black Box teater Forestilling
1. sep. 1990 kl. 14:00 – Lille scene (Vika), Black Box teater, Black Box teater Forestilling
28. apr. 1990Hovedscenen, Rogaland Teater Premiere
Festivaler (1)
Presseomtale

Steinar Wiik, Viktig teaterfestival, 03.09.1990, Aftenposten [Oslo]:
"Det er en av de enkleste og reneste Ibsen-oppsetningene jeg noensinne har sett - scenografien begrenset seg til fire stoler og en meget raffinert lysbruk [...] Oppsetningen var på én og samme tid asketisk og blodfull. [...] Et sterkt og meget samspilt ensemble trengte her på en radikal ny måte inn i Ibsens mest spesielle drama - på en helt annen måte enn Bak-truppen Teater gjorde i sin surrealistiske parafrase av samme drama."