Jegeren
Inngår i produksjon Jegeren i "Rødhette og ulven", produsert i NRK1967/68.
Ulven var en av karakterene i eventyret om Rødhette og ulven som ble produsert i NRK i 1967/68. Eventyret var del av flere undervisnings-programmer om dukketeater i skolefjernsyn under vignetten I Kosekroken. Rødhette og ulven ble produsert med barn fra Nøklevann skole som publikum i studio. Ebbe Ording var fast produsent for programmene og Bjørg og Arne Mykle var programledere.
Ved å integrere Rødhette og ulven i I Kosekroken, ble arven etter de to betydningsfulle pionerene Agnar og Jane Mykle bevart av NRK. Begge generasjoner Mykle regnes for pionerene i det profesjonelle dukketeatret alias figurteatret i Norge.
Informasjon
(Objekt ID 147106)| Objekttype | Teaterfigur |
| Produksjonsdato | 1967 |
| Kategori | Hanskefigur |
| Emneord | Barn |
| Størrelse | Ca. 50-55 cm. |
| Lisens | Familien Mykles etterkommere. Utlånt av Asker Museum. |
Teaterfigur
Teaterfigurer, bedre kjent som teaterdukker, har spilt på norske scener i generasjoner, til stor glede for publikum i alle aldersgrupper.
I Kosekroken ble det ble produsert fem episoder hver på 20 minutter. I det første programmet Fingerleker, spilte programlederne med hender og fingre. I en annen episode Dukketeater på loftet, fjernet de dukketeater-scenen(e) og spilte bak klær, kister og andre gjenstander i loftsrommet.
Bjørg og Arne Mykle var lærere i barneskolen. De hadde lært dukkespill og dukkelaging av Arnes far Agnar og stemoren Jane Mykle. Den unge generasjonen Mykle skulle etterhvert arve/overta/fortolke både dukker og produksjoner etter de eldre.
Kilder: Helgesen, Anne: Utstillingstekster til "Alle tiders barndomshelter". Slottsfjellsmuseet/Figurfestspillene 19.-28. januar 2024.
Helgesen, Anne M.: Animasjonen-Figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk Figurteaterhistorie. Dr. Art.-avhandling i teatervitenskap, UiO (2003:139).
Giver: Mykles etterfølger(e)/utlånt av Asker Museum.
Transportert: 27.03. 2024.
Hanskedukkene, som ble produsert av Jane Mykle, var stort sett bygget på samme lest. Den tekniske fremgangsmåten er utførlig presentert i boken som hun skrev sammen med sin mann Agnar Mykle. Den hadde tittelen Dukketeater! og ble utgitt i 1954 på Gyldendal Norsk Forlag.
Prinsippene er; hodene formes i leire eller plastilin. På hodeformen gjøres en støpning hvor avispapir eller bommulsgas og lim blir brukt som materiale. Den tørkede støpningen av hode og hals deles i to, formmassen fjernes og hodet limes sammen igjen. Det sparkles og males om det er ugjevnheter før ansiktstrekkene males. Dukken trenger en underdrakt som er formet etter spillerens hånd og hvor alle fingrene har sin funksjon (hodet på pekefinger, tommel er figurens venstre 'hånd' og de andre tre fingrene blir da dukkens høyre 'hånd' (sett fra tilskuerplass). Dette er den mest vanlige fingerstilling for spillerne i denne tradisjonen. Underdrakten og hodet festes sammen.
Jegeren har et øye som er litt sammentrukket. Kan det være at han har denne trekningen når han skyter med geværet? Han er kledd i en enkel brun drakt og geværet er godt synlig hengende foran på brystet.
Vurdering er gjort på bakgrunn av foto.
Selve konstruksjonen av dukken er beskrevet ovenfor. For å kunne beherske, eller snarere spille (animere på fagspråket), må dukken sitte godt på spillerens hånd. Den må ikke være tung av vekt og materialene den er laget av må være myke og gi etter for håndens bevegelser. En tung dukke, laget av stive materialer, er vanskelig å spille med. Den blir stiv i uttrykket og spilleren kan fort bli trett i armen. Spill med hanskedukker betyr små bevegelser, det er snakk om cm når dukkens hender beveger seg - det er virkelig et teater i miniatyr. Spill med hanskedukker kan være frydelfullt når spilleren behersker sitt medium.
Vurdering er gjort på bakgrunn av foto.
| Jane Mykle (person) | – Figurmaker, Designer |
| NRK (organisasjon) | – Opphavsperson |
| I Kosekroken (produksjon) | – Hanskefigur |