Ned til sol

Ned til sol (2006) var en teaterproduksjon av Det Norske Teatret. Ned til sol var en urpremiere basert på et skuespill av Erlend Sandem med samme tittel. Dette var Sandems debut som dramatiker. Produksjonen ble satt opp på Det Norske Teatrets Prøvesal.

Regissør var Eirik Nilssen Brøyn.

Informasjon

(Objekt ID 44439)
Objekttype Produksjon
Premiere 19. jan. 2006
Produsert av Det Norske Teatret
Basert på Ned til sol av Erlend Sandem
Publikum Voksne
Antall publikum 1353
Antall hendelser 27
Språk Nynorsk
Emneord Teater, Drama
Spilleperiode 19. jan. 2006  
Spilletid 1t 20 min uten pause
Nettsted DET NORSKE TEATRET
Les mer

KILDER:

Repertoar på Det Norske Teatret 1913-2014. Overlevert Sceneweb 2015-09-08.

Det Norske Teatret, detnorsketeatret.no, 27.11.2014,  http://detnorsketeatret.no/index.php?option=com_play&view=play&playid=220

Det Norske Teater, digitalisert forestillingsprogram,  overlevert av Nasjonalbiblioteket 08.07.2014

Medvirkende (18)
Navn Rolle
Erlend Sandem – Dramatiker
Eirik Nilssen Brøyn – Regi
Cecilia Ölveczky – Dramaturg
Helge Hoff Monsen – Scenografi
Helge Hoff Monsen – Kostymedesign
Raymond Stubberud – Video/Film
Jostein Reistad – Lyddesign
Terje Wolmer – Lysdesign
Ingrid Bolsø Berdal – Skuespiller (Anne)
Torbjørn Eriksen – Skuespiller (Ole)
Marianne Krogh – Skuespiller (Hege)
Espen Løvås – Skuespiller (Dag)
Per Schaanning – Skuespiller (Anders)
Trude Sneve – Maskedesign
Pål Brantzeg – Rekvisitter
Tone Bernhoft Osa – Rekvisitter
Erlend Stamnes – Inspisient
Hilde Nyeggen Martinsen – Sufflør
Øvrige medvirkende

Scenekoordinator: Herve Huck, Andreas Zsidek

Kostymekoordinator: Kirsten Høidahl.

Foto Gisle Bjørneby

Spilleplan
19. jan. 2006Scene 3 (tidligere Prøvesalen), Det Norske Teatret Urpremiere
2006 gjestespill
Presseomtale

Elisabeth Leinslie, Tragisk familieoppgjør, 20.01.2006, Dagsavisen [Oslo]:
"Marianne Krogh blir et naturlig midtpunkt i Ned Til Sol. Både fordi morsfiguren er et gjentagende skyldobjekt i de fleste familiedrama, men også fordi hun skiller seg ut rent kunstnerisk. Kroghs rolletolkning er den eneste som fungerer virkelig godt. Hun har en flertydighet og timing som de andre karakterene mangler. [...] Risikoen ved å gå i dybden og grave i skiten er fraværende. Og det ender derfor i kjedelig tilstandsteater som savner mening for dagens publikum. [...]  Nei, da bruker jeg heller kvelden hjemme i sofaen og leser manuset selv."