nothing's for something

Utgangspunktet for Heine Avdal og Yukiko Shinozaki er at alle elementene i en forestilling kommenterer hverandre i et ikke-hierarkisk system, som noder i et datanettverk - som grensesnitt. Utøver, tekniker og tilskuer, lyd, lys og scenografi eller videoprojeksjon og forskjellige objekter stiller alle på lik linje betydningsmessig. Publikum må sette sammen en brukermanual for rommet samtidig som de trer inn i det. Alt dette var kanskje spesielt tydelig i Field Works-serien, hvor publikum ble invitert inn i alminnelige, semioffentlige rom; et hotellrom og et kontorlandskap, hvor det er gjort flere små, men avgjørende endringer.

Tradisjonelt sett har kunsten framstilt ting som vi likte å se på eller ønsket å se. I motsetning tar nothing’s for something tak i prosessen med å avdekke virkeligheten bak den synlige verden. Det synlige er kun en isolert del av alt som er, og kunstens styrke er å peke på flere latente virkeligheter. Man kan si at samtidskunsten hverken skal leses eller forstås, men lykkes når den skaper energier. Inspirert av den epokegjørende Klee, som danset mens han malte, av Rilke, prosessen og formens perfeksjonist, og hverdagsundringens mester, Perec, vil nothing’s for something gjøre synlig de usynlige kreftene i kunsten. Forestillingen representerer et løft i dimensjoner og en reorientering av originaliteten i deres eget bevegelsesprosjekt, ved å lage en forestilling for et større scenerom og med flere aktører.

Avdal og Shinozaki har gjort flere prosjekter sammen, sist Field Work - Office og - Hotel.

Kilde: BIT Teatergarasjen, vårprogram 2012. 19.01.2012: http://bit-teatergarasjen.no/sesongprogram/heine-avdal-and-yukiko-shinozaki-norge-japan-nothing-s-for-something/