üBUNG

üBUNG (2003) er en produksjon av det belgiske kompaniet Victoria.

Regissør var Josse De Pauw.

Informasjon

(Objekt ID 25306)
Objekttype Produksjon
Produsert av DE BANK/Victoria
I samarbeid med Nettverk for Scenekunst
Språk Engelsk
Emneord Teater
Spilletid 1 time og 20 minutter

Krav til spillested

Blending Nei
Les mer

üBUNG ble spilt av seks barn foran en film som er sentrert rundt et måltid mellom en gruppe mennesker i en lusuriøs villa. Mennskene holder fest. De er venner, men må ty til alkohol for å greie å snakke med hverandre. Det ender med at de blir fulle. På scenen er barna kledd i samme klær som de voksne i en svart-hvite filmen, som miniatyrer av de voksne i farger. Filmens replikker og lydeffekter blir dubbet av barna. Er dette livet de må øve seg på for å holde ut, eller er det en ironisk mimelek med filmen de har lært utenat?

üBUNG er laget av det belgisk kompaniet Victoria og forestillingen ble rost av kritikere over hele Europa som et tankevekkende og skjørt, men vakkert stykke teater der spørsmålet om  hvorvidt forskjellen mellom barna og de voksne ikke er så stor, er urovekkende.

Presentasjonen av Victorias üBUNG inngikk i Flamsk vår som ble arrangert i samarbeid med Nettverk for Scenekunst og støttet av Norsk Kulturfond og Departement Welzijn Volksgezondheid en Cultuur, Vlaanderen.


"I love life, as it is. That’s how we are! With our dreams and faults, our pleasures and stupidities, our brusqueness and roars of laughter." – fra Übung

KILDER:

BIT Teatergarasjen, vårprogram 2003.

FTA; fta.ca, 29.09.2018, http://fta.ca/en/archive/ubung/

Kunstenfestivaldesarts, www.kfda.be, 29.08.2018, https://www.kfda.be/en/program/ubung-2

Øvrige medvirkende

Kostymdesign: PYNOO

Spilleplan
8. mar. 2003BIT Teatergarasjen, Norsk Dramatikk Forestilling
7. mar. 2003BIT Teatergarasjen, Norsk Dramatikk Forestilling
Presseomtale

“The result is a piece that says little about childhood, but uncomfortable amounts about the lies, evasions and posing of adulthood, and our inability to express our real feelings unless we have a drink in our hand…Watching, I think of my own small daughter dressed up in my high heels, chattering cheerfully away as she plays "mummies and daddies", and I feel chilled by the spectre of adult disillusionment that awaits her. It seems that somewhere in the passage from childhood to adulthood, practice makes very imperfect indeed.”
Lyn Gardner, The Guardian