Mirad - en gutt fra Bosnia
Mirad - en gutt fra Bosnia (2002) var en teaterproduksjon av Teater Fusentast. Mirad - gutten fra Bosnia var basert på et skuespill av Ad de Bont, Mirad, een jongen uit Bosnie.
Regissør var Elin Hassel Iversen.
Informasjon
(Objekt ID 2227)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 2002 |
| Produsert av | Teater Fusentast |
| Basert på | Mirad - gutten fra Bosnia av Ad de Bont |
| Publikum | Barn (fra 10) |
| Språk | Norsk |
| Emneord | Teater, Barneforestilling |
| Spilleperiode | 2002 |
| Spilletid | 45 min. |
Krav til spillested
| Minste scenebredde | 5m |
| Største scenebredde | 5m |
| Minste scenedybde | 6m |
| Største scenedybde | 6m |
| Minste takhøyde | 2m |
| Største takhøyde | 2m |
| Krav til lys | 2 lyskastere |
| Opprigg | 120 Minutter |
| Nedrigg | 30 Minutter |
| Publikum | 120 |
| Andre | Egner seg godt i klasserom, ikke for store gymsaler.Helst ikke for høy scene. Intimforestilling |
Mirad - en gutt fra Bosnia av Teater Fusentast handlet om Mirad, 13 år. Han lever et helt vanlig liv med sin far, mor og lillesøster. Han har god kontakt med besteforeldre, onkler og tanter, søskenbarn. Hans mor er serber, hans far muslim. En tante er kroat. Selv er han tilfeldigvis muslim, men han kunne likegodt ha vært serbisk. Slik er det i mange familier rundt ham. Han bor i et nabolag hvor knapt noen bryr seg om hvem som tilhører hvilken etnisk gruppe. Alle omgås hverandre og ingen ser ut til å være uvenner.
Over natta er det plutselig blitt krig. Venner blir bitre fiender. Serbiske slektninger kan han ikke besøke lenger. Det er for farlig. Muslimske onkler og tanter blir jaget ut av husene sine eller sitter i fengsel. Noen av dem har allerede flyktet i eksil. Mirad opplever hvordan at hans far og lillesøster blir drept. Ingen vet hvor det har blitt av hans mor. Lever hun? Det går rykter, men er de sanne?
Mirad trodde at han visste litt om hvordan verden hang sammen. Han er tross alt tretten år. Men nå er han alene og skjønner ingenting lenger. Alt er farlig. Overalt er det snikskyttere. Hver dag kan være hans siste....
| Navn | Rolle |
|---|---|
| Ad de Bont | – Dramatiker |
| Coby Omvlee | – Bearbeidet av |
| Coby Omvlee | – Oversettelse |
| Elin Hassel Iversen | – Regi |
| Coby Omvlee | – Dramaturg |
| Solveig Fugelsøy | – Kostymedesign |
| Bjørn Myrholdt | – Skuespiller (Onkel Djuka) |
| Coby Omvlee | – Skuespiller (Tante Fazila) |
| Lillian Uran Todnem | – Produsent |
| Elin Hassel Iversen | – Konsulent (Språkkonsulent) |
| 2002 | Premiere |
Amund Grimstad, dato ukjent, Klassekampen [Oslo]:
"Det er ei lågmælt historie, men likevel intenst og tett framførd av dei 2 på scena. Med berre ein stol og ei lue til hjelp, set onkel Djuka (Bjørn Myrholdt) og tante Fazila (Coby Omvlee) oss inn i ein kvardag som berre var nokre få timers flyreise unna. Vi har lese og høyrt om alt dette før, men likevel blir det forferdelig sterkt, og kanskje nettopp på grunn av presentasjonsmåten. Vi blir spart for detaljerte historier om vald og vondskap, men sit likevel att med ei uendeleg smerte. Det er nemleg ikkje naudsynt å sjå valden for å kjenne smerta, kanskje snarare tvert om."
Skribent og dato ukjent, Adresseavisen [Trondheim]:
"Sjelden greier et teaterstykke å røre sitt publikum til tårer. Men etter forestillingen Mirad var det et synlig rørt publikum som forlot Rådssalen på Folkebiblioteket lørdag formiddag - et publikum som hadde fått en smakebit av krigens redsler og tristesser, men med et menneskelig, nøkternt og beskjedent ansikt."