Dramatikkens Hus

Hallen på Dramatikkens hus

Dramatikkens hus (etablert 1. januar 2010) er et nasjonalt utviklings- og ressurssenter for ny dramatikk. Dramatikkens hus har det nasjonale ansvaret for utvikling av ny norsk dramatikk og er fagfeltets utviklingsarena og prøverom.

Dramatikkens hus bidrar til utvikling av ny dramatikk ved å gi midler og ressurser til profesjonelle kunstnere. Ressursene består av økonomiske midler, dramaturgstøtte og sceniske ressurser. I deres scenerom får dramatikere mulighet til å utforske tekstene sine sammen med blant andre regissører og skuespillere. Lesninger, åpne prøver, skreddersydde verksteder og foredrag arrangeres ukentlig. 

Produksjonene som vises på denne siden er produksjonene Dramatikkens Hus har coprodusert. Vil du se fullstendige spilleplaner, gå inn på sidene til hvert enkelt spillested.

Les mer

Dukkenikkerne

Fotografi fra Dukkenikkernes produksjon "Alt & Ingenting"

Dukkenikkerne ble etablert i Bodø 1985 og i 1993 flyttet primus motor Jack Markussen til Bergen med gruppen. Dukkenikkerne har i årenes løp produsert over 30 forestillinger og har siden oppstarten i Bergen hatt eget verksted i hjertet av byen.

Les mer

Perleporten Teatergruppe

Plakat for Perleporten Teatergruppes produksjon "Det siste skrik" (1983)

Perleporten Teatergruppe var en kollektivt ledet gruppe som ble dannet av Birgit Christensen, Karl Hoff og Catrine Telle i Oslo mars 1975.

Fra 1969 til 1972 var de elever ved Hartvig Nissen Skole i Oslo, hvor de tok artium på Dramalinjen, med Maja Lise Rønneberg Rygg som lærer i drama, norsk og teaterhistorie. Etter gymnaset skaffet de seg noe tilleggsutdannelse og arbeidserfaring innen teater i Norge og utlandet, for så å gjenforenes i Oslo i mars 1975, som var en drøm de tre hadde båret på siden de gikk ut fra Nissen i 1972.

Perleporten ble kjent for sitt venstreradikale politiske teater. Gruppa produserte 8 teaterforestillinger i løpet av de 9 årene de eksisterte (1975-1984),herav en barneforestilling (Se hva jeg tør). Den første produksjonen var Faren satt på første benk og moren satt på annen og Knoll og Tott på galleri og lo som bare faen fra 1975, den siste var Det siste skrik fra 1983.

Les mer